Hva er jente-musikk?

Her om dagen var jeg ute på en liten spasertur i Oslo. Du veit, nedover Carl Johan, forbi alle butikkene. Der så jeg en gruppe på fire-fem jenter, som lo og skreik til hverandre, sånn som jenter gjør. De var kledd i hullete jeans, hvite topper og stort blondt hår. Alle skjønner hva jeg prater om, ikkesant? I hvertfall, poenget mitt er at da de gikk forbi Carlings, så stoppet hun ene opp. De andre gikk videre, før plutselig en av dem merka det. «Hvorfor stopper du?» spurte hun, og fikk til svar at «denne sangen er bare SÅ bra!» De andre gikk tilbake, hørte på sangen og kom fram til dette kan man ikke høre på. «Det går da ikke an å like green day» sa de. «Hvorfor ikke?» spurte jenta, og fikk bare himlende øyne tilbake, før en av dem presterte å si «haloo-oo, green day er bare for emoer og gutter».

Her hadde jeg allerede stoppet opp for å smuglytte på samtalen. Jeg hørte også sangen de snakket om, som forresten viste seg å ikke være green day i det hele tatt, men time is running out av muse, en av mine yndlingssanger. Jeg har tydeligvis misforstått alt, jeg! Jeg er jente, derfor kan jeg hverken like green day eller muse. Det kan ikke hun jenta i Oslo heller, selvom hun helt tydelig gjorde det. Sånn som jeg ser det, så har vi her tre valg:

Vi kan 1) gå emo, 2) foreta en kjønnskifteoperasjon eller 3) finne ny musikk.

Eneste problemet med dette er at jeg er altfor glad i farger til å gå emo, kjønnskifteoperasjon er dyrt, og jeg virkelig elsker muse. Hva hun jenta valgte vet jeg ikke. Jeg har aldri sett henne, hverken før eller etter.

Hvorfor kan ikke hun øverst til høyre like den samme musikken som hun til venstre?

Hvorfor er det sånn at man må se ut sånn-og-sånn for å like den-og-den musikken? Er dette noe disse jentene bare har fått for seg, eller er det flere som mener det samme? Og viktigst av alt;
kan jeg like muse selvom jeg er jente?