onsdag 20. mai 2009

Hva er jente-musikk?

Her om dagen var jeg ute på en liten spasertur i Oslo. Du veit, nedover Carl Johan, forbi alle butikkene. Der så jeg en gruppe på fire-fem jenter, som lo og skreik til hverandre, sånn som jenter gjør. De var kledd i hullete jeans, hvite topper og stort blondt hår. Alle skjønner hva jeg prater om, ikkesant? I hvertfall, poenget mitt er at da de gikk forbi Carlings, så stoppet hun ene opp. De andre gikk videre, før plutselig en av dem merka det. «Hvorfor stopper du?» spurte hun, og fikk til svar at «denne sangen er bare SÅ bra!» De andre gikk tilbake, hørte på sangen og kom fram til dette kan man ikke høre på. «Det går da ikke an å like green day» sa de. «Hvorfor ikke?» spurte jenta, og fikk bare himlende øyne tilbake, før en av dem presterte å si «haloo-oo, green day er bare for emoer og gutter».

Her hadde jeg allerede stoppet opp for å smuglytte på samtalen. Jeg hørte også sangen de snakket om, som forresten viste seg å ikke være green day i det hele tatt, men time is running out av muse, en av mine yndlingssanger. Jeg har tydeligvis misforstått alt, jeg! Jeg er jente, derfor kan jeg hverken like green day eller muse. Det kan ikke hun jenta i Oslo heller, selvom hun helt tydelig gjorde det. Sånn som jeg ser det, så har vi her tre valg:

Vi kan 1) gå emo, 2) foreta en kjønnskifteoperasjon eller 3) finne ny musikk.

Eneste problemet med dette er at jeg er altfor glad i farger til å gå emo, kjønnskifteoperasjon er dyrt, og jeg virkelig elsker muse. Hva hun jenta valgte vet jeg ikke. Jeg har aldri sett henne, hverken før eller etter.

Hvorfor kan ikke hun øverst til høyre like den samme musikken som hun til venstre?

Hvorfor er det sånn at man må se ut sånn-og-sånn for å like den-og-den musikken? Er dette noe disse jentene bare har fått for seg, eller er det flere som mener det samme? Og viktigst av alt;
kan jeg like muse selvom jeg er jente?

torsdag 23. april 2009

Pirat-prat

For et par uker siden skrev jeg et innlegg om The Pirate Bay (her). For å være ærlig, vet jeg fortsatt like lite om saken nå som jeg gjorde da, men jeg har hvertfall fått med meg at saken er ferdig og at de har blitt dømt. Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de har blitt saksøkt, og hvorfor i all verden de tapte saken?! Ha-lo, de stakkars svenskene ble dømt til ett års fengsel og en bot på 30 millioner (om jeg husker rett) for å ha linka folk videre til ulovligheter. Liiiitt strengt kanskje? Hvorfor i all verden er tpb verre enn Limewire og google? Nuvel, jeg tror ikke det er meninga at jeg skal forstå. Man må bare godta. Ellerno.

Igjen, internett forvirrer meg.

fredag 17. april 2009

Tenkom det kommer en neger!

Jeg prøvde å skrive ett innlegg om hvorfor folk med utenlandsk bakgrunn voldtar mer enn andre nordmenn, men uansett hvordan jeg formulerte meg endte jeg opp med å høres helt utrolig rasistisk ut.

Og det er jeg jo ikke, så jeg gir det et forsøk til.

Jeg skylder på media. Media irriterer meg. For folk flest (les: meg) er det ikke viktig hvor folk kommer fra. Det er hva de har gjort som er problemet. Hvis du voldtar noen, så driter jeg i om du heter Ola eller Ali, foråsiresånn. Tydeligvis driter ikke resten av verden (les: Norge) i det, og at gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse er hverdagskost i avisene. Derimot har jeg aldri sett gjerningsmannen kom fra Toten. Jeg mener, skal du først nevne hvor folk kommer fra, så bør du gjøre det hver gang, eller? Personlig ser jeg ikke hvorfor man skal opplyse om hvor personen kommer fra i det hele tatt. Det blir for dumt. Særlig når fokuset i saken går på hudfargen til gjerningsmannen, og ikke på selve saken. Jeg tviler på at gjerningsmennene tenker at "hei, jeg er brunere enn deg, nå kan jeg voldta og slå til du blir gul og blå".

Selvfølgelig, det finnes unntak. En del av de som voldtar kvinner kommer fra land hvor det er "godkjent" å gjøre det. Land hvor kvinner fortsatt er mindre verdt enn mannen, og hvor mannen kan gjøre omtrent som han vil. Når de da kommer til Norge, så er de oppvokst med en annen kultur, og tror at de fortsatt kan gjøre som "hjemme". Men gjett hva? Det kan man ikke. I Norge gjelder norske regler, og å overfalle kvinner for å voldta dem er forbudt.

Medienes framstilling av utlendinger er med på å skape fremmedfrykt. Jenter blir redde hvis de ser utenlandske menn på gata, og man tør ikke å gå alene om kvelden "i tilfelle det kommer en neger". En ekte nordmann er også kapabel til å voldta om han vil. Likevel er vi ikke redde for nordmenn. Nordmenn er snille, og vinner alle ski-renn de deltar i. Det er "de andre" som er farlige.

fredag 27. mars 2009

Okei, la oss snakke om medieavhengighet!

Hei! Jeg er nå tilbake fra facebook. Gården min på farm town har ikke visna, og jeg har mest sannsynlig sendt deg en kylling om vi er venner.

Men neida, jeg er ikke avhengig. Man er ikke avhengig før man sitter våken 72+ timer, med førti liter kaffe og cola. Og snus da, snus er viktig. Men slikt driver man kanskje bare med om man spiller wow? Jeg mener, poteter i farm town tar jo tre dager å gro, mens i wow kan man leke hele tiden. Det er slettes ikke rart 9-12-14 dritamange millioner spiller det, når man hele tiden må finne ut nye ting og gå hit og dit og..

Stopp der. Hva vet vel jeg, jeg har aldri spilt wow.(selvom figurene ser tøffe ut)

Det jeg derimot vet er at medieavhengighet rammer de fleste på en eller annen måte. Med medieavhengighet mener jeg at man er avhengig av medier (da-ah), som for eksempel spill, nyheter, facebook, blogg, mail, you name it. De fleste har vært der (ikke prøv å nekt engang!) hvor man bare sjekke mailen, komme videre til neste level eller får panikk av tanken på å være uten internett i par dager. For eksempel på ferie; man veit det ikke finnes nett der man skal, men likevel tar man med dataen. Unødvendig? Ja. Beroligende? Hellyes!

Men hvorfor blir man sånn? Og kan det få noen negative konsekvenser?
Som alt annet her i verden, finnes det noe negativt ved å være medieavhengig. Du har jo for eksempel dem som er så avhengig av wow at dem mister mastergraden sin. Og visste du forresten at fire av ti dansker kaller seg medieavhengige? Dét er ganske mange, det! Jeg vil tro mange av dem blir sånn fordi de er redde for å ikke få med seg alt. Man må være oppdatert på alt, hele tiden, og man må være tilgjengelig for andre. Plutselig er det noen som har sendt en mail du ikke har fått lest, hu derre Ida Wulff har lagt ut nytt innlegg, eller potetene dine har visna.

Neify, nå må jeg sjekke facebook igjen. Tenk om potetene har visna!
Jeg har ikke tid til å blogge nå, må sjekke facebook.

fredag 20. mars 2009

Medietilbud for unge mellom 16-20 år

Unge Alle har tilgang på en hel haug medier. Internett, tv, radio, aviser/magasiner. Hver og en av disse er tillrettelagt for ungdom (her 16-20) på hver sin måte, og man trenger heller ikke lete lenge for å finne dem. Internett kan du få tak i overalt, enten på internett-kafé eller via trådløst nettverk (burger king sitt er gratis!). De fleste nyere mobiler har også mulighet for internett. Blader og aviser kan du få tak i i omtrent alle butikker. Radio kan du jo også høre omtrent overalt. Og hvis du ikke får tak i radio, så har de fleste mp3-spiller/iPod. Det eneste som er litt vanskelig å se overalt er tv (men hallo, hvis du er ute trenger du vel ikke tv uansett?).

Internett er det jeg tror er mest brukt av unge, og her er det nok facebook som er mest besøkt. "Alle" er på facebook, og her kan man kommunisere med venner og bekjente. Man får også sett bilder og videoer, og det er også mulig å spille spill. Blogging blir også mer og mer populært blant unge. En annen greie med internett, er at mange bruker det for å se tv, høre radio, og lese aviser. Vi laster ned, streamer og gudveithva. Personlig er jeg både på facebook, twitter, plurk, blogg, fmylife og gmail omtrent daglig.

Etter internett tror jeg det er tv som unge ser på mest. I "etter skoletid" er det mange programmer som unge liker å se på, alt fra waschera til scrubs. Det finnes så ufattelig mange kanaler, så det er alltid noe som noen vil se, enten du er 16 eller 20 eller midt i mellom.

Helt ærlig vet jeg ikke hva som er mest populært av radio og aviser/magasiner. Jeg tror unge hører mest radio via internett, og leser mest nettaviser. Blader derimot, der har man jo noe for enhver smak; enten du liker biler, nakne damer, musikk, kjendiser eller disney, det finnes et magasin for akkurat deg. Det er riktignok ikke fordi du er ung, men fordi du har den interessen bladet handler om.

Vil du vite konklusjonen i dette innlegget fåru adde meg som venn på facebook.

fredag 13. mars 2009

Hæ?

I følge Arianne, så er The Pirate Bay
en av verdens største fildelingsportaler og har rundt 20 millioner brukere.

Jeg er ikke en av 20 millioner, så jeg måtte google for å finne ut hva det faktisk er forno'. Hvis jeg har forstått det rett, så er det en søkemotor hvor man skriver inn musikk eller filmer man har lyst på, og så finner tpb linker til deg, hvor du kan laste ned. Dette ble tpb saksøkt for. Eh, hæ?

La meg google litt mer.

O'hoy, se hva jeg fant!


Jeg skjønner ikkeno'. The Pirate Bay blir saksøkt for å finne linker for deg. Gjør ikke google akkurat det samme? Hva er det tpb gjør som ikke google gjør? Og er ikke f.eks limewire mye verre?

Internett forvirrer meg.

fredag 6. mars 2009

Journalistikk vs markedskommunikasjon

O'hellige Mediekommunikasjon 2 sier at journalistikk er
Et forsøk på å si noe om virkeligheten, fritt velge kilder, kryssjekke kilder, gjengi stoffet nøytralt og saklig, samt følge pressens etiske relger.

Etterpå sier den at markedskommunikasjon er
Strategier som kommuniserer i en kommersiell hensikt, og som er laget eller presentert for å virke salgsfremmende. Markedskommunikasjon er betalt av en identifiserbar avsender.
Likheten mellom disse er at begge vil selge noe. Forskjellen ligger i hva dem selger. Journalistikk selger nyheter, mens markedskommunikasjon selger produkter og omdømme.

fredag 27. februar 2009

Nettvett

Flere og flere skaffer seg blogg. Begrepet kommer fra det engelske ordet weblog, og er en slags dabgok på internett. Den kan handle om hva som helst, og man kan legge ut bilder, musikk, linker og videoer. Enkelte velger å ha et tema på bloggen sin, som f.eks. mote, politikk, mat, idrett, eller skoleblogg. Denne er et eksempel det sistnevnte.

Kan man skrive hva som helst på en blogg? Vel, jo, man kan vel egentlig det. Likevel bør man tenke litt over hva man legger ut, for du vet aldri hvem som leser det. Det er ikke så kult om "han jævlig stygge nerden i c-klassen" leser at du "hater han, han er så sinnsykt ekkel ÆSJ ASS!", eller om eventuelle arbeidsgivere finner ut at du fikk sparken fra den forrige jobben fordi du "satt på facebook og blogga i arbeidstida, hihi". Fullt navn og addresse bør man alltid holde for seg selv. Det samme gjelder passord, men disse reglene kan vel de fleste fra før. Her finner du flere regler. Jeg syns denne er litt fin:

Vær oppmerksom på at informasjon du legger ut i utgangspunktet vil ligge der i all evighet. Tenk derfor over om det du legger ut er noe du kanskje vil angre på siden.

Tenk på det, du.

Det er heller ikke bare det man skriver man bør tenke på. Bilder har copyright, og hvis du bruker et bilde er det fint om du linker tilbake der du tok det fra og/eller gir cred. Design er også personlig, og du burde prøve å finne ditt eget i stedet for å herme. Guro hadde for en stund tilbake hermet etter et design hun hadde sett hos Anna, og det førte til drama, ett sint innlegg, og en småsur unnskyldning. Dette er heller ikke det eneste tilfellet, det finnes mange flere eksempler, men hvem orker vel å lese fjørti eksempler på rad, hæ?

Forresten;
"Hei, vet du hva som skjedde meg i går eller?!"
"Jeg vet det, jeg har lest bloggen din"

Dét, kompis, dét er skikkelig ukult.

    fredag 13. februar 2009

    Mediebrilleblogg, hei og hå!

    Jeg begynner med begynnelsen. Skål.